Duruflés Requiem og Bernsteins Chichester psalms

 

Duruflés Requiem og Bernsteins Chichester psalms (høsten 2016)

 

Høsten 2016 framfører Asker kammerkor Maurice Duruflés "Requiem" og Leonard Bernsteins "Chichester psalms".

 

Maurice Duruflés Requiem fremstår som gjennomsiktig og lett tilgjengelig for lytteren. I denne oppsetningen består det av kor, orgel, cello, baryton og sopran, noe som gir god plass til koret. Dette passer godt med verkets utgangspunkt i gregoriansk sang.

 

Duruflé baserte sitt verk på den gregorianske messen for de avdøde, og gjenbruker direkte en rekke temaer fra denne, tilpasset en moderne form og orkestrering (verket eksisterer også i en versjon for fullt orkester). Bruken av de gregorianske temaene gjør verket iørefallende og harmonisk, og Duruflé ønsket et verk som var preget av ro, håp og harmoni.

 

Komponisten utelot satsen “Dies irae” (vredens dag) som vi kjenner som nokså voldsomme satser fra Mozart og ikke minst Verdi. Han inkluderte i stedet “Pie Jesu” (milde Jesus), “libera me” (frigjør meg fra evig død) og “in paradisum” (i paradiset) fra begravelsesritualet, noe også Fauré gjorde i sitt requiem; et verk Duruflé kjente godt.

 

Requiem ble uroppført i november 1947 og direktesendt på radio. Duruflé hadde da arbeidet på verket i seks år, og det har blitt stående som hans mest kjente og elskede verk.

 

Chichester-salmene er et bestillingsverk skrevet av Leonard Bernstein (bedre kjent for det verdslige ”West Side Story” fra 1957). Verket ble bestilt til en festival i nettopp Chichester i England, i 1965, men ble uroppført noen uker tidligere i New York med Bernstein selv som dirigent. Salmene synges på hebraisk med tekster fra det gamle testamentet – den jødiske bibelen. Salmene er nr 100, 23, 131 og 133.

 

I sin verdenskjente vise ”Hallelujah” synger Leonard Cohen:

”I heard there was a secret chord

that David played and it pleased the Lord”

 

Salme 23 er kjent som hyrdesalmen og tilskrives nettopp David. Denne begynner med den kjente linjen ”Herren er min hyrde, meg fattes intet” – Adonai ro-i, lo ehsar. Kanskje grunnet referansen til David ønsket Bernstein at kontratenor-delen skulle synges av en mann. I vår oppføring bruker vi likevel en mezzosopran. Vår oppføring består forøvrig av orgel, harpe og perkusjon, i tillegg til koret.

 

Et element som dukker opp mange steder i verket er at tenor og bass ligger 7 toner fra hverandre (f.eks C og H). En avstand på syv toner innebærer også et intervall på en halv tone opp til oktaven (H til C) noe som gjør dette krevende. Bruken av tallet syv kommer av betydningen av tallet i jødisk-kristen tradisjon. Deler av verket er også skrevet i 7/4-takt, noe som også krever sitt av musikerne.

 

Harpen har en sentral rolle i verket. I følge tradisjonen spilte David nettopp harpe, og Bernstein skal ha skrevet harpens partitur før resten av verket.

 

Leonard Bernstein levde fra 1918 til 1990, og var av jødisk herkomst; hans jødiske foreldre innvandret fra dagens Ukraina. Han er begravd i New York sammen med et eksemplar av Mahlers 5. symfoni.

 

Tid: 20. november kl. 19.00

Sted: Asker kirke

Pris: kr 270 / kr 200 (A-kortet / Budstikkakortet)

 

Konserten framføres med følgende solister:

Marcela Randem - mezzozopran

Thomas Guttormsen - baryton

Lars Otto Birkeland - orgel

Sunniva Rødland - harpe

Anders Kregnes Hansen - perkusjon

Kjersti Støylen - cello

Del hjemmesiden vår med nettverket ditt: