Kjære kor,
som Beethoven angivelig sa så burde Bach egentlig kalles for Havet, fordi musikken hans er så uendelig stor og dyp. Jeg er fortsatt stappfullt av musikk som bare ruller og ruller. Douglas Hofstadter skrev en kjempebok som heter Goedel, Escher, Bach: an Eternal Golden Braid der han blant annet ettersporer den intellektuelle magien i Bach. Tittelen fanger opp veldig godt et inntrykk av strukturen som gjentas igjen og igjen i Bachs musikk, men dette fatter knapt en brøkdel av helheten. Hvor mye omsorg og kjærlighet kan legges i en enkel sukkefrase! Hvor plutselig kan himmelen åpne seg bare med en akkord og innsats! Hvordan han klarer å strekke, veve seg rundt, leke med og fullføre en musikalsk ide som omfatter oss med varm kjærlighet! Hvis en av dere skjønner hvordan en mann som døde lenge før vi ble fodt, kan røre oss dypere enn de fleste av våre nåværende musikere kunne, så ber jeg å forklare dette til meg fordi jeg skjønner ikke. Jeg takker bare.
Og det er så mye og mange man skal takke. Julia klarte, gjennom hele prosjektet men særlig på de siste tre dager, å være samtidig den drivende høyytelses motoren, urmakerens presisjonsmekanikken og en enkvinners heiagjengen for koret og prosjektet. Selv sier hun bare «det er jobben» men for en jobb! Maria og Jolien er enestående i hengivelse, energi og praktisk fornuft som de dedikerer til korets velvære, og vi må bare alle ta inspirasjon fra deres innsats. Barokkanerne bare rullet og rullet med energi og noe særlig imponerende høydepunkter, og solistene ga oss varme, omsorg, mot og glede i en så finvevet gavepakke at jeg nesten gråter ved å tenke på det. Våre prosjektsangere ga oss ekstremt kompetent støtte der vi virkelig trengte det, og var en ren fornøyelse å ha med på. Og så mange i koret ga så verdifull ekstrainnsats for de mange, mange tingene som må finnes ut, fikses, koordineres, og bare gjøres. Takk til alle dere!
Men vi skal ikke gjemme oss vi, tvert imot! Vi klarte oss meget fint, begge i korstykker og koraler. Visst var ikke hvert enest note helt på plass, visst kunne man ha frasert her og der litt tydeligere. Men vi gikk helt med, reagerte på impulser, hørte på hverandre, ga stemmen og sjelen til verket, og hjalp med å lage et skikkelig godt stykke musikk. Vi kan være stolt på oss, takknemlig for Bach, og glad for juletiden!
Jakob