H-moll messa BWV232 (vårkonsert 2012)
Dette var vårens store eventyr i 2012 da koret fylte 25 år!
Vårens store eventyr 2012 for oss i koret! Reisen begynte på sommeravslutningen hos Marianne i 2011, da dirigent Birger fyrte opp de første taktene i Kyrie på fullt volum. En mektig åpning: Kyrie . Dette skal vi synge! En fantastisk og samtidig litt skremmende nyhet – det er et stort verk, et mektig verk, et verk som beveger; et verk som krever at man gir sitt ytterste. Ellers bør man la være.
Vi var klare for å gi vårt ytterste.
Til deg som kommer for å lytte – hvis du ikke kjenner verket, så hør gjennom det en gang eller to på forhånd. Det er mye musikk. Bach betraktet seg som Guds komponist, og det er grunn til å tro at han så på dette verket som noe av det ypperste. Det er da også ganske komplekst – mange noter, som en herværende tenor uttrykte det. La ikke det skremme – det betyr bare at det kommer mer under huden jo mer man lytter til det. Vi liker Bach Collegium Japan med Suzuki og gamle instrumenter, i tråd med vårt eget valg av Barokkanerne (hvilket privilegium å synge med dem!)
Om verket
Om Bachs messe i H-moll kan man lese meget på Internett. Her er et kort sammendrag.
H-moll messen setter toner til den latinske messen, med hovedelementene Kyrie – Gloria – Credo – Sanctus – Benedictus – Agnus Dei, og ble først ferdig i 1749, året før Johann Sebastian Bach døde. De ulike elementene i messen er skrevet over en periode på ca 15 år, og enkelte elementer foreligger så tidlig som 1714. Bach har også benyttet seg av det som kalles «parodi», der musikk som har vært skrevet til ett formål får ny tekst og blir brukt i en annen sammenheng. Dette var noe Bach gjorde en hel del, og musikk som var skrevet for verdslige fester – for å hylle en fyrste, f.eks., kunne dukke opp som en hyllest til Vår Herre. Det var neppe et uttrykk for latskap – heller et uttrykk for at Bach var fornøyd med et stykke musikk.
Verket ble ikke oppført i sin helhet før mange år etter Bachs død – omlag rundt 1830-1840, men står i dag som hans mest betydningsfulle korverk. Når man synger det er det lett å tenke at Bach med dette reiste en bauta over seg selv – a summary of his writing for voice, not only in its variety of styles, compositional devices, and range of sonorities, but also in its high level of technical polish…Bach’s mighty setting preserved the musical and artistic creed of its creator for posterity (Christoph Wolff). («et sammendrag av hans kormusikk, ikke kun gjennom de mange stilartene, kompositoriske grepene og klangvariasjonen, men også i den tekniske perfeksjonen. Bachs mektige verk bevarte dets skapers musikalske og artistiske trosbekjennelse for ettertiden»).
Samtidig reiste han denne bautaen til ære for Gud – han signerte sine verk S.D.G – Soli Deo Gloria («all ære til Gud»)
Som et lite PS – da denne artikkelforfatteren var liten, gikk «Kontrapunkt» på TV – dere husker sikkert «Just precis». Men hva «kontrapunkt» var, forble tåkete inntil nå. «Bach Counterpoint» gir 2.7 millioner treff på Google, og H-moll messa er en eneste lang oppvisning i kontrapunkt. Just precis!