Hei kor,
Når du bruker en forkortelse som XO for Juleoratoriet, ja da begynner du å bli ganske så proff. Anne-Marie har laget en oversikt over hva satsene vi synger, handler om, og dette kommer også til å stå i programheftet vårt. Hun legger dessuten ved en komplett oversettelse til norsk.
Del I: «Jauchzet, frohlocket» (første juledag)
Del én begynner med tiden før Jesu fødsel. Kristenheten priser hans ankomst («Jauchzet, frohlocket») med pauker og trompeter og et jublende åpningskor. Videre handler denne delen om at Maria og Josef måtte følge keiser Augustus’ bud om å skrive seg inn i folketellingen i Josefs fødeby Bethlehem (Luk. 2,1–6). Altarien «Bereite dich Zion» gir en første anelse om det store som skal skje. Menigheten svarer med koralen «Wie soll ich dich empfangen» av Paul Gerhardt til melodien «Mein G’müt ist mir verwirret» av Hans Leo Haßler. Resitativet «Und sie gebar» forteller om Jesu fødsel (Luk. 2,7). Arien «Großer Herr, o starker König» er en hymne som priser Guds majestet. Den første delen slutter med en bønn om å gjøre ens eget hjerte til en krybbe.
Del II: «Und es waren Hirten in derselben Gegend» (annen juledag)
Den andre delen åpner med en inngangssymfoni som fremstiller hyrdenes musikk. I natten kommer en engel til hyrdene (Luk. 2,8-9). Morgengryet fremstilles med koralen «Brich an, du schönes Morgenlicht». Engelen forkynner hyrdene Jesu fødsel (Luk. 2,10-11). Med basstemme minnes det om Guds gammeltestamentlige Messiasprofeti som hyrden Abraham mottok.
Oppspilt maner én av hyrdene til at de må skynde seg for å se barnet som er født. Engelen forteller at barnet vil finnes i en krybbe (Luk. 2,16) og dette blir gjentatt av menigheten i koralen «Schaut hin, dort liegt im finstren Stall». Basstemmen oppfordrer hyrdene til å reise til stallen og synge vuggesang for barnet. Efter at Maria har sunget vuggesangen «Schlafe, mein Liebster», jubler englenes hærskare i en stor tuttifuge, «Ehre sei Gott in der Höhe», og ber om fred på jorden. Så stemmer hyrdene i med «Wir singen dir in deinem Heer», og annen del ender.
Del III: «Herrscher des Himmels, erhöre das Lallen» (tredje juledag)
Den tredje delen avslutter den egentlige historien om julenatten med en bønn fra hyrdene i stallen i Bethlehem. Etter at englene forsvinner, (Luk. 2,15) begir hyrdene seg på veien til Bethlehem mens de oppfordrer hverandre til «Lasset uns nun gehen». Med den følgende koralen blir igjen den store kjærligheten i Guds gave tatt imot med glede: «Dies hat er alles uns getan». Etter at englenes løfte bekreftes, sprer hyrdene nyheten videre (Luk 2,16-18). I en ny vuggesang forsøker Maria mediativt å erindre alt hun har hørt (Luk 2,19, «Schließe mein Herze») og bekjenner så høyt «Ja mein Herz soll es bewahren». Menigheten gjentar denne tanken med den kraftfulle koralen «Ich will dich mit Fleiß bewahren». Evangelisten forteller om hyrdenes glade tilbakereise. Dette blir fulgt av koralen «Seid froh dieweil» som opprop til alle kristne. Den første halvdelen av juleoratoriet avsluttes med gjentagelse av åpningskoret.
Del VI: «Herr, wenn die stolzen Feinde schnauben» (hellig tre kongers dag)
Etter at koret skildrer hvordan man gjennom troen på Gud kan unngå fiendens klør, ber Herodes de vise fra østerlandet om å søke efter barnet, slik at også han kan tilbe det. En sopranresitativ beskriver Herodes’ list og falskhet. De vise fra østerlandet finner barnet i sin krybbe og skjenker det gull, røkelse og myrra. Gud befaler dem i en drøm å ikke gå til Herodes, men å reise hjem til sine egne land. Et feststemt kor skildrer at Jesus har overvunnet «død, djevelen, synd og helvete» og avslutter verket.
Johann Sebastian Bach (1685–1750) var en tysk komponist, kantor, orgel– og cembalovirtuos fra barokken.
Juleoratoriet
Bare en del av musikken til Juleoratoriet ble nykomponert av Bach. Flere koraler og arier stammer fra verdslige verker Bach tidligere hadde komponert. Åpningskoralen «Jauchzet, frohlocket» stammer direkte fra åpningskoret i lykkeønskningskantate «Tönet, ihr Pauken! Erschallet, Trompeten!», som ble skrevet til fødselsdagen til kurfyrstinne Maria Josepha. Tallrike koraltekster stammer fra den saksiske lutherske salmedikteren Paul Gerhardt (1607–1676). Å bruke eksisterende stykker på nytt var på Bachs tid ingen sjeldenhet. Med Sturm und Drang-perioden og romantikken oppstod en forestilling om det geniale kunstnergeni skapte det ene, store og originale verket etter det andre. Selv ved midten av det 20. århundre fant ledende musikere den ikke-originale måten Juleoratoriet ble skapt på pinlig. I dag er det en større forståelse for den musikkhistoriske konteksten og er ikke et synspunkt som står særlig sterkt. Det har heller aldri forhindret at Juleoratoriet av alle Bachs større verker er det mest populære og mest oppførte.